Kjemi 1
Alt rundt oss er bygd opp av atomer. Men vann, stein, fjær og bananer er likevel veldig forskjellige. Det skyldes at atomene er satt sammen på ulik måte. Kjemi 1 handler om nettopp dette – om ulike stoffers oppbygning, egenskaper og reaksjoner.
Det finnes tre ulike lærebøker i Kjemi 1, og det varierer hvilke temaer som er plassert i hvilke kapitler. Jeg har derfor laget en oversikt over hvilke videoer som er relevante for de ulike kapitlene i de ulike lærebøkene. For mer informasjon, gå til siden for lærebøker.
Del 1 gir en kort innføring i hva kjemi er, og hvorfor kunnskap i kjemi er viktig for samfunnet. Grunnleggende begreper blir gjennomgått, for eksempel atom, molekyl, grunnstoff, isotop, oktettregelen, aggregattilstand, ion, salt, periodesystemet, metall, ikke-metall og halv-metall. Ulike typer kjemiske forbindelser er også tema i denne delen.
Del 2 handler om modeller, og om hvordan atommodellen har utviklet seg gjennom årene. Emisjonsspekter og absorpsjonsspekter blir introdusert, og analysemetoden spektroskopi blir forklart.
I denne delen blir begrepene elektronegativitet, atomradius, ioniseringsenergi og elektronaffinitet forklart. Kjemiske bindingstyper blir også presentert, både sterke bindinger og svake bindinger.
Del 4 tar for seg kjennetegn på kjemiske reaksjoner, og hva som er forskjellen på syre-base-reaksjoner, redoksreaksjoner, fellingsreaksjoner og kompleksdanning. I siste del følger en gjennomgang av navnsettingsregler for uorganiske forbindelser.
Denne delen starter med balansering av reaksjonslikninger og en gjennomgang av gjeldende siffer.
Deretter blir følgende konsepter presentert med tilhørende regneoppgaver: masse, stoffmengde, molar masse, begrensende reaktant, volum, massetetthet, konsentrasjon og fortynning.
Del 6 handler om energi, varme og arbeid. Konseptet entalpi blir introdusert, og det blir gitt eksempler på utregning av reaksjonsentalpi. Deretter følger en utdyping av reaksjonsfart, kollisjonsmodellen og aktiveringsenergi.
I denne delen blir begrepet likevekt presentert. Dette innebærer en gjennomgang av massevirkningsloven, likevektsuttrykket, og likevektskonstanten (K). Le Châtelier-prinsippet blir også forklart, med en spesifikk reaksjon som eksempel. For å gi en dypere forståelse for likevekter er også likevektsberegning og reaksjonskvotienten (Q) inkludert, men dette er først og fremst pensum i Kjemi 2.
Del 8 handler om hva løselighet er og hva som skjer i en løsningsprosess. Det blir satt søkelys på vann sine egenskaper, og mer spesifikt vann sine evner til å løse opp andre stoffer. Til slutt følger en kort forklaring på hvordan vi balanserer fellingsreaksjoner.
Del 9 tar for seg begrepene syre, base, protolyse og pH.
Det blir forklart hvordan vi kan finne konsentrasjon og
pH-verdi av sterke styrer og baser. Deretter følger en kort innføring i svake syrer og baser, og hvordan vi kan bruke likevektsuttrykket til å regne ut protolysegrad.
Til slutt blir det gitt en innføring i titreranalyse.
Denne delen gir en introduksjon til organisk kjemi. Et bredt utvalg stoffgrupper blir gjennomgått, med hovedvekt på stoffenes struktur og egenskaper. Navnsettingsregler blir også presentert for hver enkelt stoffgruppe.
Til slutt følger en oversikt og forklaring på isomeri.
Del 11 handler om kjemi i hverdagen. Det innbefatter alt fra behandling av drikkevann til luftkvalitet, opprydding på branntomter og rensing av avløpsvann. Kjemien bak såper blir også forklart, med eksempler på aktiv bruk av kjemi i reklame. Til slutt følger en gjennomgang av 12 prinsipper for bærekraftig kjemi.
I denne delen blir viktige prinsipper bak forskning og laboratoriearbeid presentert. Dette inkluderer en gjennomgang av naturvitenskaplig metode og
en presentasjon av ulike analysemetoder. Begrepene nøyaktighet, presisjon, feilkilder og usikkerhet blir forklart.
Til slutt følger en kort gjennomgang av sikkerhet på laboratoriet.
